Da MEI inviterte til historiens første MEI Talk, ble arrangementet fullbooket etter bare to dager. Det sier noe om interessen. Men kanskje også om behovet.
Temaet for kvelden var hva det faktisk koster for kvinner å ta plass. For kvinner som går inn i lederjobber, offentlige posisjoner eller deltar i samfunnsdebatten, handler motstanden ofte om andre forhold enn faglig uenighet. Kvinner blir i langt større grad enn menn utsatt for hets, personangrep, trusler og kommentarer om kropp, klær, stemmebruk og personlighet.
I panelet satt Maja Sojtaric, kommentator i Dagsavisen, Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord, og Hilde Bjørnå, forsker ved UiT. Samtalen ble ledet av Christine K. Hansen, byråleder i Punkt Kommunikasjon.
Offentlighetens belastning
MEI Talk er en ny arena for opplyste samtaler om aktuelle temaer. Den første samtalen tok utgangspunkt i en av de store utfordringene for å få flere kvinner til å velge ledelse og synlige posisjoner: belastningen mange møter når de står i offentligheten.
- Hvordan oppleves det å stå i mediestormer og kommentarfelt preget av hets og personangrep?
- Hva gjør det med lysten til å engasjere seg når prisen kan bli høy, både privat og profesjonelt?
- Og hvordan kan vi endre systemene rundt kvinnene – i stedet for å be kvinnene tåle mer?
Netthets
Hilde Bjørnå har forsket på hvordan sosiale medier påvirker politiske og administrative prosesser, og har blant annet intervjuet lokalpolitikere i Bodø, Tromsø og Harstad. På MEI Talk viste hun til tall som tegner et alvorlig bilde: To av tre kvinnelige lokalpolitikere har opplevd netthets. Blant nasjonale kvinnelige politikere gjelder det tre av fire. Én av tre kvinnelige politikere som trekker seg, oppgir hets og trusler som en vesentlig årsak.
Maja Sojtaric delte egne erfaringer med å bli kontaktet og utskjelt, også midt på natten. Hun beskrev en offentlighet der algoritmestyrte sosiale medier belønner det som skaper mest temperatur, og der det som provoserer ofte får større rekkevidde enn saklig uenighet.
Marit Lind visste at jobben som administrerende direktør i Helse Nord ville bli krevende. Hun var forberedt på faglig uenighet og tøffe diskusjoner. Men hun var ikke forberedt på omfanget og karakteren av hetsen. Derfor understreket hun også betydningen av et godt støtteapparat rundt den som står i krevende posisjoner.
Oftere personlig kritikk
Et gjennomgående poeng i samtalen var at kritikken mot kvinner oftere blir personlig. Den handler ikke bare om hva man mener, men om hvordan man ser ut, snakker, kler seg og tar plass. Det gjør belastningen større, og terskelen høyere, for mange som kunne ønsket å bidra.
Utviklingen svekker også demokratiet. Vi kan ikke ha et system der det bare er de mest hardhudede som tar posisjoner. Derfor må hets heller ikke gjøres til et individuelt problem. Som Hilde Bjørnå understreket, handler dette ikke om at kvinner må bli tøffere eller flinkere til å håndtere motstand. Det handler om systemene rundt, om hva som tillates på plattformer og i kommentarfelt, om hvordan utviklinga i sosiale medier kan styres, og om hvordan vi bygger bedre støtteapparat rundt mennesker i utsatte posisjoner.
Hans og Hanna fikk ulik vurdering
Mot slutten av kvelden gjennomførte MEI en undersøkelse blant deltakerne. Den fikk også Nordlys til å reagere. Deltakerne ble bedt om å vurdere «Hans» og «Hanna» – to personer med nøyaktig lik utdannelse, karriere og egenskaper.
Resultatet overrasket mange: Selv i en sal full av kvinner som er opptatt av likestilling, ble Hanna vurdert som litt mindre ydmyk, litt mer maktsøkende og litt mer sjefete enn Hans. Nordlys omtalte senere testen under tittelen «Sjokkert av testsvar: – Må jobbe med våre egne holdninger». Det var kanskje kveldens mest ubehagelige påminnelse.
MEI Talk viste hvorfor slike samtaler trengs. Ikke for å slå fast enkle svar, men for å løfte vanskelige spørsmål fram i lyset og forstå mer.
Tusen takk til alle som fylte rommet, lyttet og bidro til en viktig kveld.
Vi gleder oss allerede til neste MEI Talk.